Sannhetens Øyeblikk !

Hvorfor jeg lager dette innlegget?  Fordi at jeg er rett og slett så utrolig lei av å høre de mest utrolige historiene om meg selv som ikke hører hjemme noen plass, jeg lurer virkelig på hvor alle henter dette ifra men dere kunne allefall gjort dere en god karriere som diktere, eller fantasi figurer. Opplever ofte idag at mange er mye mere opptatt av hva alle andre gjør,sier, bruker livet sitt til , eventuelt finne på noe om vedkommende så det blir mye mer spennede ting og snakke om . Hvordan kan ikke mennesker begynne å fokusere på sine egene liv? Vi lever jo tross alt bare en gang hvorfor bruke tiden på andre da. ? Når du burde leve ditt eget .  Jeg skal ikke si jeg er perfekt. For jeg har feilet og sagt ting om andre før jeg også også mistet venner pågrunn av dette men da var jeg yngre og har lært veldig mye av meg selv og mine feil at det er rett og slett ikke vits og bry seg om hva andre gjør eller sier, Når jeg tenker tilbake på hvordan jeg var før så blir jeg faktisk litt dårlig av meg selv. men har LÆRT å vokst av det  Men såklart bryr jeg meg på en måte siden jeg skriver dette innlegget men det har mere med og gjøre at jeg vill si hva som faktisk er sannheten enn og ha gått og hørt i 1 år og begynner og bli lei . Synes faktisk jeg også fortjener og være lykkelig ? Men tydligvis ikke alle som mener det samme for meg.

Jeg har rett og slett ikke hatt flaksen helt med meg den siste tiden og hatt mere motgang enn medgang og måttet tatt noen tøffe valg. 

Føler at det hjelper mye og bare få skrevet det ned! å få det ut 

I begynnelsen av Mars 2008 tok jeg en positiv gravidtetstest fordi jeg bare følte meg rar og begynte og kaste opp hver morgen, første fare signal og ja jeg var gravid, jeg tenkte aldri tanken på abort da og vi var ganske snar med og fortelle alle om dette, men det ble ikke så godt mottatt av alle. Vi var jo for unge til og ha noe barn ? Tomas var lærling og jeg gikk skole ? hvordan skulle dette gå. Men abort slo meg ikke i det hele tatt . De støttet oss til slutt etter mange prater, jeg var tross alt bare 16 år da, Ett barn som de kalte meg? Jeg følte meg ikke som noe barn , jeg hadde jo nettopp flyttet sammen med Tomas idet huset oppe på veien ganske nært hans foreldre. Følte meg jo voksen ? hadde jo fått meg jobb i en barnehage ganske nært og skulle jobbe der i 1 år iallefall. Vi begynte og glede oss og påsken kom ( dette var vell i mars engang) da begynte det jeg aldri hadde tenkt over . Man kan spontanabortere. Jeg begynte og blø skikkelig og dro på legevakta, der de ga meg en ultralyd som fant ett pittelite hjerte som slo fortsatt, de fortalte at det var normalt å kunne blø så jeg skulle komme tilbake om 4 dager å ta blodprøver hver dag å se om de steg eller stoppet,  blødningene fortsatte men tenkte ikke mere over det før dagen jeg skulle inn på sykehuset. jeg og Tomas var ute og spiste og jeg følte meg rett og slett ikke gravid lengre og det var da hjertet sluttet og slå tror jeg da. for da jeg kom på ultralyd dagen etter sammen med min vennine tonje så fant de ingen hjerteslag, jeg var 10 uker ( ikke langt) men såklart ble jeg utrolig lei meg og ble innlagt og sendt på oprasjon på utskrapning, våknet opp på intensiv og følte meg utrolig tom . men det skjedde nok for en grunn ? var en mening med det? tok ikke lange tiden. enda vi ikke hadde planer om å prøve på en til i det hele tatt så ble jeg gravid nøyaktig 2 uker etter utskrapningen. jeg begynte og føle meg rar igjen 

Husker så godt den dagen jeg tok gravidtetstesten i slutten av april 2008 men den viste jo ikke positiv da? men jeg fortsatte og føle meg heelt rar enda den var negativ. men noen dager senere sto jeg og sminket meg før jeg skulle ut med noen venniner , og så tilfeldig i søppla ved siden av vasken der den testen lå med ett svaaakt tegn til å være positiv, jeg var snar og ringte vennina mi og fikk henne til og kjøpe 3 tester til som vi tok da hun kom og alle var posetive med engang, tenkte at dette kunne ikke stemme og bestilte meg time på sykehuset for ultralyd for å faktisk få det bekreftet men joda jeg var gravid der fant di en pitteliten på ca 4 cm inni der med ett lite hjerte som slo bare 6 uker . Jeg var veldig skeptisk på at dette skulle gå bra. Vi hadde bestilt syden tur rett før jeg fant ut jeg var gravid og den dro jeg på. og der begynte jeg såklart og blø og jeg ble hysterisk. men hva kunne man gjøre i tyrkia? jeg var under 3 mnd på vei og måtte bare la det gå sin gang og få en legetime da jeg kom hjem, den natta jeg kom hjemme våknet jeg og følte meg så uvell og kasta opp gang på gang og reiste meg opp og gulvet var ganske dekket med mye blod, jeg vekte Tomas og vi dro rett på sykehuset, der de tok en ny ultralyd der de fant ett hjerte som fortsatt slo og de målte at jeg var 11 uker på vei. De sa de trodde det gikk bra denne gangen , denne gangen fortalte vi ikke noe til noen før jeg var passert ca 14 til nesten 15 uker, for nå viste jeg jo at sjangsene var minimale for at det skulle skje noe .Ukene gikk og endelig var det klart for den ordinære ultralyden i uke 20 der det viste seg og være en frisk liten gutt inni der, og alt var som det skulle og fikk terminen 15 januar. Og tenkte at jeg skulle få nyte svangerskapet, Hadde ikke noe bekkenvondt og følte meg utrolig sterk i kroppen egentlig .frem til uke 25 ca da jeg ikke fikk sove lengre, hadde noen rare smerter i ribbeina å svimmel og en rar hodepine jeg aldri hadde følt før og lite liv i magen , jeg ringte føden og fikk tatt en urinprøve og blodprøve og ble innlagt med engang med mistanke om svangerskapssforgiftning?... typisk min flaks. men lå til obervasjon i 2 dager og fikk dra hjem og fikk beskjed om og holde senga og komme jevnlig på kontroller, 1 uke senere våknet Tomas av at jeg gråt å vrei meg i smerte om natta, og skjønte at noe var galt og vi dro på føden der de så at jeg allerede hadde åpning i uke 29 noe som var 11 uker før termin og jeg ble fraktet med ambulanse til flyplassen for videre ambulanse fly til bodø der ett helt team ventet på meg og jeg ble fraktet rett på fødestue med drypp og div sprøyter for og få dette til og stoppe , ett helvette uten like, jeg måtte bare kjempe for jeg ville ikke at han skulle komme nå, jeg var nede og så på prematur avd mens jeg var innlagt der og så alle de små hjelpesløse små barna som kjempet for livet og var fortidlig fødte og syke,  jeg lå i 14 dager med rier men jeg ga aldri opp for han skulle ikke ut nå! Riene avtok etter 14 dager der jeg som regel tilbrakte netterne på fødestuen og de vurderte og gi opp og Ta han med keisersnitt, Mens jeg lå der så fant vi navn til gutten i magen. Adrian skulle han hete , var faktisk tanten til Tomas som foreslo det men navnet bare var det rette uansett hva , Endelig kom dagen jeg ble skrivd ut  etter 15 dagers sykehus opphold. jeg var nå 32 uker på vei og husker tilogmed datoen ennda for jeg var så lykkelig for å være hjemme - 5 November. Vi kjørte hjem fra Bodø til Mo og Tomas sine foreldre hadde lagd middag til vi kom hjem og hadde savnet og vært veldig bekymra, Nå var det bare og holde Roen sånn at Adrian lå der inne lengst mulig., de sa på sykehuset at han kom til og komme før tiden mest sannsynlig . men man vet aldri. Det gikk akkurat 3 uker fra jeg kom hjem til at fødselen v ar i gang. jeg hadde besøk av ett vennepar og vi lagde hjemmelagd pizza og så film da jeg trodde jeg tisset meg ut mens jeg så film men nei det var faktisk vannet mitt som gikk 5 uker før terminen.  Jeg ringte føden og de ville sende amulanse men vi kjørte og fikk beskjed om å ligge hele veien, Pga det at Adrian lå i seteleie ( altså med hodet opp ) og jeg skulle ha keisersnitt ( egentlig planlagt den 9 januar) men det ble ikke, jeg ankom sykehuset med vondt å ganske nervøs, fikk noen rie beroligende tabeletter og sprøyte i låret for de ville vente til det var morgen siden adrian var prematur og de var nok leger på til og ta han imot under keisersnittet.  jeg fikk sovet litt og gynekolog kom inn på morgenen og kjente på magen min at den var veldig hard og hadde sammentrekninger og ga beskjed om at keisersnittet skulle gjøres nå, De begynte og forbederde meg med klær og nåler og en heeeelt grusom drikk som jeg måtte få i meg. jeg brakk meg gang på gang men den gikk ned til slutt.. ÆSJ sier jeg bare. satt på oprasjonsbordet og fikk beskjed om å krome ryggen godt for nå skulle bedøvelse og spinal settes . dette var så utrolig vondt og kroppen ble helt nummen og varm før de la meg ned på benken, jeg klarte ikke røre meg og hele dette var helt sykt og faktisk VILLE røre meg men klarte ikke. de begynte og skjære og jeg kjente jo alt men det var ikke vondt men litt creepy rett og slett. men det tok bare få minutter før jeg hørte ett lite hest barneskrik bakom der . Og var en helt nydelig gutt som de kom med , jeg fikk kysse litt på han før de bar han ut og sa de skulle komme tilbake med han, men de kom aldri tilbake med han de måtte løpe i kuvøse med han for han hadde store pustevansker og jeg ble lagt i lett søvn så jeg skulle få sove mens de sydde med sammen som tok ca 45 minutter . jeg ble trillet på intensiv på oppvåkning da barnelegen og sykepleier sa at de måtte sende oss til bodø på nyfødt intensiv for hans lunger hadde litt problemer og han trengte antibiotika.  men vi kunne ikke sendes med samme fly for flyene ikke var store nok og jeg var nyoprerert og ikke kunne sitte eller gå ennda. så en barnelge fra bodø skulle komme til mo med ambulanse flyet og bli med til bodø og følge han hele veien. og jeg ble liggende en stund alene på ranasykehus før jeg fikk klar beskjed om at jeg kunne reise med neste ambulanse fly, Men det gikk ikke helt etter planen , da vi kom til bodø fikk de beskjed om i ambulanse at Nyfødt intensiv i bodø var stengt?!.. pga bakterier eller noe, Kunne de ikke ha funnet dette ut på forhånd, så da måtte vi snu ambulansen og vende tilbake til ambulanse fly, Men da var allerede flyet dratt videre så da ble det tilbake til bodø å vente der , og da jeg ankom bodø trillet de Adrian ut av sykehuset for å sende han med ett fly?!... jeg var alene , skulle ikke jeg få vite noen ting eller. jeg fikk så vidt stukket handa inn i der Adrian lå i den lille kuvøsen som nesten kunne ligne en mikro / stekeovn, med ledninger og sonde i sin nese, Jeg ble gråtkvalt da de trillet han i ambulansen ,

 

.











 

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Oktober 2013

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits